torsdag 27. februar 2014

Nålebinding

Nålebinding er ein spesiell handarbeidsteknikk som Liten fugl lærte på den fantastiske folkehøgskulen på Fosen for alt for mange år sidan. Det har blitt ein del binding etter det, og det har teke sine kveldar. Men utvalde ting blir både praktiske og fine i nålebinding, og det er heilt klart eit av dei meir spesielle handtverksteknikkane som er i bruk i Noreg i dag. Ein annan fordel er at det ikkje går an å fabrikkframstille nålebinding, det handlagast. Og det tek som regel mykje lengre tid enn strikking, men det blir både tjukkare, meir haldbart og med ein finare struktur.
Til utvalde plagg som huer og handleddsvarmarar, vesker og vottar, er nålebinding ideell. Til plagg som må vere meir elastiske, som gensarar og sokkar, er det nok rimeleg å innrømme at strikking er meir behageleg elastisk. Det ville, om ein skulle nålebinde eit overkroppsplagg, vore greit om det var ei jakke eller eit kofteliknande plagg, fordi det då er meir bruksvenleg. Men så er det problemet med å snu og nålebinde attende, då...
Her er ein bort imot nyklekka liten fugleunge i sitt første nålebundne plagg. Det vart faktisk bunde fram og attende, noko som ikkje er like enkelt som å nålebinde ein sylinder. Det blir også eit anna mønster om ein snur på kanten eller held fram i samme retning, men forandring fryder! Dessutan ville nok ein nålebunden genser framfor ei omslagsjakke som denne blitt ganske upraktisk å ta på. Omslagsplagg er overlegne i barseltida...
Det har også blitt gensarar og sokkar, vottar, hanskar, huer og øyreband. Det er ein fordel å bruke eit jamnt, tjukt garn til nålebinding, det må vere mogleg å tove det saman for å skøyte trådenden, og det ser finast ut i mønsteret om garnet er jamnt spunne. Dersom det er for tynt vil det bli litt slaskete og ugreit å binde med, garn som er berekna på pinne 4 er nok rimeleg passeleg. Lett-Lópi frå Alafoss er ein heilt klar nålebindingsfavoritt her i reiret. Det klør dessverre noko, men om det er kaldt nok på øyrene går det meste bra.

Det har blitt litt ymse laga av nålebinding i løpet av åra. Det minst brukbare var kanskje denne mobilsoveposen. Den vart relativt lite brukt. Pennalet i treet litt lenger oppe vart derimot dagleg brukt under fuglestudiet.
Vottar, huer og genserar må lagast og prøvast undervegs i bindinga, og det er det mest interessante. Eg brukar ikkje mønster, berre legg ut og tek inn passeleg mykje, og som regel blir det ikkje så verst...



Enkel instruksjonsvideo i nålebinding
Denne videoen på dansk viser Oslostinget. Eg har aldri heilt funne ut kva sting eg likar best, men eg plar å kalle dei andre ting enn Oslostinget, mammenstinget eller noko som helst særnamn. Eg varierar ein del mellom kor mange løkker eg tek opp frå grunnlinja, kor mange som er rundt tommelen og kor mange eg tek opp bak tommelen. Eg synest det er betre å kalle stinget 1+1+3, til dømes. Det vil seie ei løkke frå forrige rekke, ei tommelløkke og tre løkker bak tommelen. Dette er det stinget eg lærte først, og som er relativt enkelt å få til. Elles likar eg 2+2+2, som eg har laga ein genser av, og dermed har brukt ein del. Med variasjonar blir det mykje meir spennande!
Det litt irriterande er at eg har laga eit par handleddsvarmarar ein gong i eit sting eg ikkje klarar å få til på nytt igjen, om eg enn har prøvd å bruke oppskrifta eg såg på den gongen...
Fugleungen likar også nålebinding. Ho har sitt heilt eige sting og brukar både mange knutar og mange løkker. Nål er ho ikkje så interessert i, ho synest faktisk dei kan vere litt skummelt skarpe. Men alt er lov, det er store variasjonsmogleikar med nålebinding!

1 kommentar: