Ny fugleunge i reiret!

Endeleg er egget klekka, og den nye fugleungen har kome til oss. Han er like lite plagsam utanfor som inni magen, og er en bedageleg liten pjusk så langt. Vi gler oss til at han vaknar litt meir etter kvart, og ikkje berre søv heile tida.
Den største fugleungen er veldig stolt og varsam der ho stryk han over det varme, mjuke kinnet og over det mørke dunhåret. "Hei, du," seier ho med sin minste stemme og legg kinnet sitt mot hans. Eg trur dei to blir gode vener etter kvart.

Utanfor skvatrar kråker og sjor i ein krigsliknande kamp om plass, markjordbær og tomatane til Fugleungen. To ungekull og fjerning av tidlegare reirplassar i grantrea på nabotomta skjerpar situasjonen til det kritiske punktet vi har no. Kanskje greit å uansett ha litt oppstykka nattesvevn når det skal vere på denne måten?